Nok en varm dag på kontoret. Det var min andre måned som junior prosjektleder i et mellomstort IT-selskap i Vest-Sverige. Hvis jeg skal være ærlig, kjente jeg ikke til alle jobbene jeg søkte på, og da jeg fikk telefonen om at de ønsket å ansette meg, så jeg for meg et topp moderne selskap der dagene ville føles som i en amerikansk serie. Der tok jeg feil.

Selskapet holdt til i eldre lokaler langt fra sentrum, og kontorene føltes mer som en videregående skole enn som et kontor der folk jobber med datamaskiner hver dag. Siden jeg ikke fullførte noen utdanning på college, men droppet ut for å bli sykepleier og studerte i litt over et år, trengte jeg virkelig arbeidserfaringen, og prøvde å tenke positivt. Jeg heter Evelina, er en ganske kort blondine på 164 cm, jeg vil ikke si at jeg trener aktivt, men med turgåing og yoga har jeg klart å holde meg relativt slank til tross for all alkoholen jeg har drukket som en del av studentlivet. Jeg flyttet fra den lille byen jeg kom fra til en større by for å studere, og for å finne kjærligheten. Da jeg fant ut at kjæresten min var utro, klarte jeg ikke helt å følge opp studiene, og livet mitt har vært litt kaotisk siden da.

Nå var alt det bak meg, jeg var singel, hadde endelig en jobb og var motivert for å bevise at jeg fortjente jobben! Livet begynte endelig å ordne seg.

Men det var vanskeligere enn jeg hadde trodd å holde motivasjonen oppe. De ansatte i selskapet virket alltid så slitne, og ofte lurte man på om de i det hele tatt fikk gjort noe arbeid. De fleste kom inn rundt ni om morgenen, drakk kaffe og hadde møter. Når ettermiddagen kom, var kontoret så godt som tomt innen klokken fire på ettermiddagen. Det fantes imidlertid noen unntak blant de ansatte, og ett av dem var Alexander. Alex, som jeg kaller ham, var en av de interne teknikerne, og hvis noen hadde et problem, kom en av dem og hjalp deg. Du var heldig hvis saken din havnet hos ham, for det tok ofte ikke mer enn et kvarter før han var der for å hjelpe deg, og han var alltid glad. Hvis saken havnet hos en av de andre, var det ikke uvanlig at man måtte vente til neste dag for å få hjelp.

Alex var også den personen som fikk meg til å føle meg hjemme og velkommen i selskapet. Hver gang han gikk forbi, stoppet han og snakket med meg en stund. Alt fra hvordan jeg hadde det, til hva han og samboeren gjorde på ferie. Det var alltid vanskelig å høre på folk i parforhold snakke, men med Alex føltes det mer avslappet. Hadde han ikke vært i et forhold, kunne jeg kanskje ha vurdert å date ham.

I dag var det min tur til å gå bort til der teknikerne satt. Kaffemaskinen på vår avdeling var på vedlikehold, så vi måtte gå til andre avdelinger for å fylle på, noe jeg ikke hadde noe imot. Mens jeg står og venter på at kaffemaskinen skal begynne å fylle på plastkoppen min, ser jeg at døren til et konferanserom nesten flyr opp, og Alex kommer ut i god fart, tydelig irritert over noe. Jeg ser inn i konferanserommet og ser at Samuel fra økonomiavdelingen sitter der, så jeg antar at de nettopp har hatt et lønnsmøte. Jeg ser på klokken, 10.20, jeg har ikke noe møte før klokken 11, så jeg bestemmer meg for å følge etter Alex for å sjekke at alt er i orden.

Jeg ser ikke helt hvor han går, men til slutt finner jeg ham på takterrassen. Terrasse er kanskje feil ord å bruke, for det var mer som en smal gangvei som gikk som en U rundt en forhøyning, med benker langs veggen og metallrister slik at man ikke skulle falle ut. Jeg ser ham ikke sitte rundt hjørnet når jeg ser ut, men jeg hører noen banne over en lighter. Jeg går ut, og ser Alex sitte på en av benkene bakerst og nettopp ha tent en sigarett.

- «Hei, hvordan går det?» sier jeg bekymret mens jeg går mot ham. -"Er det greit om jeg setter meg?» spør jeg og ser ned på benken.

Alex ser mot meg og nikker rolig mot setet ved siden av ham, og jeg setter meg ned.

- «For all tiden og alt arbeidet jeg legger ned her, får du en elendig lønn», sier han før jeg rekker å spørre. Jeg tier stille og venter på at han skal blåse ut røyken fra pusten han nettopp har pustet inn.

- «Fire år, fire år, og alt de kan tilby er den vanlige lønnsøkningen på to prosent, en lønn som jeg har fått vite allerede er en av de laveste vi har i avdelingen.» sier han irritert og med et ganske skuffet uttrykk i ansiktet. Jeg lar ham snakke en stund, og han forteller meg at kolleger som gjør mindre, har nesten 3 000 mer i lønn, og at han føler seg urettferdig behandlet når han gjør mesteparten av arbeidet på avdelingen. Jeg prøver å roe ham ned, og til slutt forteller han at han har fått tilbud om jobb i et konkurrerende selskap, der han i tillegg til flere goder som fjernarbeid og høyere frisklivstillegg, vil få en lønnsøkning på ca. 5 000 kroner.

- «Nei, du kan ikke bytte jobb!» utbryter jeg straks jeg får høre om jobbtilbudet. «Du er en av de få, om ikke den største grunnen til at jeg trives her, og hvis du skulle slutte, ville det føles veldig ensomt her», forklarer jeg ham. Han merket oppriktigheten i stemmen min og forklarte at han egentlig ikke hadde lyst til å bytte jobb, for han trives med arbeidsoppgavene og kollegene. Det er lønnen og frynsegodene som tiltrekker ham mest.

- «Jævla idioter som ikke kan gi deg det du fortjener», sier jeg bittert, - «Hadde jeg fått det som jeg ville, ville jeg gitt deg masse goder, men alt jeg kan tilby nå, er at jeg kan hente kaffe til deg om morgenen», spøker jeg med en halvalvorlig tone.

Alex takker ja til tilbudet, og tar det gjerne som en frynsegode mens han fortsatt bestemmer seg. Vi sitter og prater en stund før jeg ser på klokken og innser at jeg er sent ute til møtet mitt. Alex og jeg legger hverandre til på Facebook og Snapchat, i tilfelle han bestemmer seg for å slutte, kan vi fortsatt holde kontakten, og det føltes som om vi kom nærmere hverandre etter praten vår.

Jeg ble møtt med noen sure blikk da jeg kom ti minutter for sent til møtet, og for en gangs skyld var alle andre presise. Det viste seg at vi lå etter med noen av prosjektene jeg er med på å styre, og siden jeg er opptatt av å komme meg videre, ble lunsjen og ettermiddagen mildt sagt hektisk. Det var først rundt kl. 15.30, da alle begynte å gå hjem, at jeg fikk en liten pustepause og kunne gå raskt på toalettet. Nesten med en gang jeg låste døren, gikk tankene mine tilbake til Alex' situasjon, og hvor trist det ville ha vært å miste ham som kollega. Jeg ser meg selv i speilet og tenker at hvis han ikke hadde vært opptatt, kunne jeg ha tilbudt ham litt øyegodteri. Det kribler litt i meg mens jeg står der og gransker meg selv. Underkroppen er dekket av et par svarte jeans, og under har jeg en mørkeblå hipstertruse med blonder. Overkroppen er mer fargerik, med en lys rosa bluse med knapper og en svart blonde-BH med rosa detaljer.

Jeg leker med tanken på å vise meg frem for ham, og knepper opp tre knapper på blusen slik at bh-en og C-koppen kommer godt til syne på innsiden. Jeg klemmer brystene sammen for å få en større utringning, og tar raskt et bilde på Snapchat.

*Å være i nærheten av disse er kanskje en god lønnsfordel 😉 * skriver jeg som bildetekst. Jeg tenker at jeg skal slette bildet, men kjenner kåtskapen ta overhånd, og før jeg rekker å tenke meg om, er bildet allerede sendt til Alex.

Jeg kommer skjelvende og svett ut av toalettet, hva har jeg gjort? Ikke bare er det høyst upassende å sende det til en kollega, men det verste er at det er en kollega som har en partner. Det føles som en evighet, men etter bare fem minutter ringer telefonen. Jeg låser den opp og ser at Alex har sendt meg en melding. Med skjelvende fingre åpner jeg meldingen:

«Ohlala, du er ingen dårlig forhandler, men jeg vet ikke om det er nok til å få meg til å bli. Forhandle på taket klokken 17?»

Selv om det bare var en drøy time til klokken fem, var det en helt spesiell følelse å bli igjen når alle andre var på vei ut. Nervøst går jeg opp på taket og ser Alex sitte på samme sted som da jeg forlot ham.

- «Har du sittet her siden i morges?» spør jeg ham overrasket. Jeg kjenner hvor varmt det fortsatt er, og tenker på hvor varmt det må ha vært å sitte her ute siden lunsj.

- «Nei, men jeg har sittet her en stund og ventet på lønnen min», svarer Alex med en litt ertende tone. Jeg sukker med et lite smil.

- «Hva slags fordeler vil du ha for å bli i selskapet?» spør jeg og kjenner at pulsen min øker enda mer. Alex smiler til meg og svarer:

- «Jeg har alltid ønsket meg en elskerinne å ha det litt gøy med på jobb, og det er én ting som ville garantere at jeg blir værende.»

- «Jeg er redd det ikke kommer til å skje», svarer jeg med en sjokkert latter og ser på ham som om han har kommet med et idiotisk forslag. «Det jeg kan tilby, er lignende bilder som før en gang i blant, men jeg kommer ikke til å ha sex med en fyr som har en samboer.»

Alex ser ut til å forstå argumentet mitt, men mener likevel at selv om bh-bilder er en god fordel, er det litt for lite. Han sa at BH-bilder kunne fungere hvis vi hadde sex én gang. Selv om jeg var kåt og gjerne skulle hatt sex med ham, ble jeg litt lei av hvor mye han forlangte for å knulle meg, og jeg avslo nok en gang.

- «Alex, jeg kommer ikke til å ha sex med deg, det lengste jeg kan gå er å sende deg nakenbilder hvis jeg får fri fra jobben», sier jeg etter litt diskusjon. Jeg kan se skuffelsen i øynene hans, selv om han likevel fikk mer enn jeg hadde forventet. Jeg føler meg litt skyldig.

- «Vi skal ikke ha sex, men hvis du gir meg din garanti for at du vil jobbe resten av året, og at INGEN får vite det ...» sier jeg og blir stille i noen sekunder - «Hvis du lover det, går jeg med på å suge deg én gang.»

Alex lyser opp som en sol, og selv om jeg hadde trodd at det skulle være på et toalett eller i det minste mer tilbaketrukket, reiser han seg og begynner å åpne glidelåsen i buksesmekken.

- «Hva er det du gjør?» spør jeg sjokkert og ser meg rundt. Alex forsikrer meg om at ingen er på jobb etter kl. 17.30, og at selv om de var det, er det ingen som kommer ut på taket på den tiden. Han fortsetter å dra ned buksa og underbuksa, og lar kuken gli ut. Nå sitter jeg der på benken, med en pikk bare noen centimeter fra ansiktet mitt. Jeg ser opp på Alex før jeg ser ned på pikken hans igjen. Jeg tar forsiktig tak i skaftet og undersøker den litt. Han var allerede hard, og jeg vil gjette på at den var rundt 15 cm. Pungen var mykere, og det rykket i den når jeg tok på den. Det eneste han hadde å utsette på det, var at pungen var litt hårete.

- «Du burde virkelig barbere deg her nede», hvisket jeg mens jeg begynte å bevege hånden i langsomme rykk. Jeg peker penisen oppover og gir pungen og roten av den et dypt kyss. Jeg fortsetter sakte å kysse hele veien opp til glans, hvor jeg stopper litt opp og slikker meg om leppene. Med øyekontakt lar jeg pikken til Alex sakte gli inn mellom leppene mine. Jeg lar hodet dingle frem og tilbake over pikken hans en stund, mens jeg masserer ballene hans med høyre hånd.

Jeg kjenner at Alex' hender beveger seg til brystene mine, der han kjærtegner dem utenpå blusen min. Jeg slutter å suge et øyeblikk, reiser meg opp og begynner å kneppe opp blusen. Jeg kaster den til side og knepper opp BH-en også, han kommer til å se brystene mine på bildet uansett, så jeg tenkte at han i det minste kunne få se dem en gang i virkeligheten også. Jeg la hånden min på brystet til Alex og dyttet ham ned på benken der jeg nettopp hadde sittet. Det føltes veldig forbudt å stå toppløs på selskapets tak, særlig under åpen himmel. Jeg sank ned på kne foran ham og begynte å kysse ballene hans mens jeg runket ham.

- «Mmm, fortsett sånn», stønnet Alex, og jeg kjente at pungen hans begynte å bevege seg mer og mer etter hvert som tungen min behandlet den. «Jeg er nær ved å komme», gispet han, og uten å si noe førte jeg ollonet til munnen min. Jeg lot de fuktige, små leppene mine omslutte den, og begynte å runke ham raskere. Alex' kuk pulserte, og jeg kjente den varme ladningen hans komme i tykke stråler og lande på tungen min. Planen var å svelge alt for å unngå sølet, men etter den fjerde strålen ble det for mye, og jeg måtte åpne munnen. En siste stråle ble skutt over leppene mine, og den spyttblandede sæden hadde begynt å dryppe nedover brystene og buksene mine mens jeg lå på knærne og prøvde å få igjen pusten.

- «Herregud, Evelina», pustet Alex ut. «Det var en av de beste munnsexene jeg noen gang har fått», fortsetter han og ser endelig ned på meg. Da går det opp for ham hvor mye han har sølt på meg, og han unnskylder seg raskt. Jeg sender ham av gårde for å hente litt papir slik at jeg kan tørke meg, og mens han forsvinner ned trappen, begynner jeg å lure på hva jeg egentlig har rotet meg opp i.